Arbeidsformen viktig

Sammen finner vi best mulig måte å drive laget på og arbeidsform. Styret har et ønske om å hedre de som hadde gjort en særlig innsats for arbeiderkulturen og -historien. Derfor ble det stiftet en AHAs kulturpris i 1988 og vedtekter som er uendret fram til i dag.

Laget var også aktivt med i å arrangere Øyerendagen. Flere ganger hadde de forslag til hvem som skulle få Øyerenprisen, og som oftest ble rådet fra historielaget fulgt. Også historielaget fikk ett år prisen, og mange ab lagets medlemmer har fått den.

Laget hadde fått mange medlemmer og for å holde på medlemmene var det viktig å vise at det skjedde noe. Laget arrangerte turer til interessante historiske steder og inviterte til møter med lokalhistoriske temaer. De første åra gikk turene innenlands. Det var gjerne dagsturer med buss.

Laget framtid var ofte et debattema på styremøtene. Hva kunne en tilby medlemmene? I perioder med synkende medlemstall har debatten om det var vits i å bruke krefter på laget, men konklusjonen har alltid vært at man hadde en viktig funksjon å ivareta i Akershus.

Jobben – aldri ferdig

Selv om AHA har oppnådd en god del i lagets levetid, vil jobben aldri bli ferdig. Nåtid i dag er i morgen historie. Historien om samfunnet er i stadig endring og fornyelse. Det er viktig å få tatt vare på minnene og dokumentere disse.

Den første tida etter stiftelsen, var en hektisk tid for styret. En skulle finne en arbeidsform og finne ut hvilke oppgaver det var naturlig at tok fatt på. For i det hele tatt å få gjort noe, måtte en ha økonomien på plass. Derfor ble det søkt om støtte fra forskjellige kilder. Videre var det viktig å gjøre seg kjent i kulturmiljøet i Akershus og skule en få innflytelse måtte en inn i viktige organer, både på fylkesplan og i de forskjellige kommuner slik at kunne ivareta lagets plikter etter vedtektene.